Jeg er oppvokst med en mor som var antropolog og studerte ved Universitetet i Oslo. I min tid satte man sammen mange fag: kriminologi, sosialøkonomi, rettssosiologi og (retts-)filosofi, før jeg tok hovedfag i kriminologi om økonomisk kriminalitet. Jeg var tidlig en gjøkunge, men ble tatt godt imot av de fleste medstudenter og noen lærere. Etter runder i arbeidslivet og som vitenskapelig assistent fikk jeg stipend til å doktorere i kriminologi, noe jeg gjennomførte i 2008. Jeg følte meg både hjemme i kriminologimiljøet, men også ukomfortabel med det jeg oppfattet som manglende akademiske standarder. Lojal som jeg var, forsøkte jeg å bidra til å heve disse standardene. Dette ble en interessant “reise”, og etter en stund ble jeg mer eller mindre kastet æreløs ut av kriminologimiljøet. Mange i miljøet, som var venner av meg, tenker at jeg er bitter fordi jeg ikke fikk fast stilling. Dette er en tankegang som er giftig personlig, men en beskyttelse for egen posisjon. Men ja, jeg er misunnelig på pengene de tjener.