- Filosofi starter der klare svar slutter.

Filosofi

“Du lærer ikke hva du skal tenke, men hvordan. Filosofi utfordrer både språk, logikk og moral – og hjelper oss å forstå verden dypere, samtidig som vi tåler at ikke alt kan forklares.”

Hva er sannhet?

Jeg vil si noe som er sant. Hvordan vet man at noe er sant? Dette er et av filosofiens eldste spørsmål. Noen vil si at vitenskapen er en garantist for sannhet. Så enkelt er det dessverre ikke. Vitenskap er vel og bra, men selv ikke de klarer lage kriterier for sannhet og bevis.

Det er et paradoks at samfunnet vårt er bygget på mer kunnskap enn noensinne tidligere. Rent praktisk ender vi opp med å si at det som viser seg å stemme når vi tester det, er sant. Men når man sier det, gjør man det vel vitende om at dette ikke er HELT sant. Det nærmeste vi kommer, skal man følge den tonenangivende filosofen Karl Popper, er å si at noe ikke har blitt avkreftet.

Vitenskapens ethos og demokratisk sannhet

Dette er viktig av flere grunner enn mange er klar over. Her ligger fundamentet for vitenskapens “ethos”: Siste ord er aldri sagt og ingen er opphøyet til å erklære sannheten.

Ethoset består av to deler, og til sammen skaper de et bindeledd mellom vitenskapen og demokratiske samfunn. Akkurat som i all demokratisk offentlighet, skal det ikke spille noen rolle hvem som sier hva. Status er ikke viktig. En liten jente kan påpeke at kongen er naken. Dette er kjernen i det den nevnte Popper omtalte som “det åpne samfunn”.

Siste-ord-leddet i ethoset er en påminnelse om at vitenskapen aldri står stille. Uten uenigheter og perspektivforskjeller, er det livløst og stillestående. Derfor må det legges til rette for at det finnes plattformer der uenighet kommer til overflaten, og motstående syn kan brynes mot hverandre.

Studieveiledning

LovUrett som alternativ kunnskapsplattform

Det å se på sannhet som resultat av en demokratisk prosess er en invitasjon til samfunnsvitenskapen. Det finnes en lang tradisjon for å se vitenskapen med sosiologiske perspektiver, men det er først de siste par tiårene at betydningen har fått gjennomslag i litteraturen.

LovUrett er i seg selv et bidrag til å fremme sannhet. Sammen med ModusA er dette et tiltak som er etablert for å utfordre de rådende kunnskapsinstitusjonene på rus-, kriminal- og sosialpolitikkens områder. I vårt samfunn er kunnskap en vare, og ikke bare det, en “merkevare”. Selv om vi lever i et demokrati, har medier og politikere en tendens til å favorisere de offisielle vitenskapsmiljøene. Men disse miljøene er ofte innvevd i politikk på måter som skaper fordreide bilder av realitetene.

Makten i akademia og barrierer mot sannhet

Folkehelseinstituttet er et eksempel. Da regjeringen Solberg la fram et forslag til rusreform, leverte de en høringsuttalelse som tok for gitt at “folkehelse” var den viktigste politiske målestokken. Dette til tross for at reformen var skrevet i et tydelig kriminalpolitisk språk. Vi må anta at de gjorde dette i god vilje, men det er like fullt en skjevhet i deres vurdering. Denne høringsuttalelsen fikk også stor betydning for det politiske utfallet.

Helt generelt kan man si at vitenskapelige miljøer kan skape lommer av verdifellesskap som skiller seg fra den offentlige opinion i større eller mindre grad. Dette er ikke nødvendigvis et onde, men det er verdt å vite. Da er det viktig at det finnes alternative miljøer, som kan fungere som korreksjon. Det som også skjer i vitenskapelige miljøer, er at personer vinner fram, ikke bare med gode ideer og perspektiver, men også med karisma og gode kontakter. Makt er et undervurdert fenomen i akademia. Den viser seg blant annet i måten man beskytter seg mot kritikk, og dermed setter kunnskapsmekanismene ut av spill.

LovUrett har en rekke tekster om disse temaene publisert hos ModusA, og flere kan ventes. De handler om hva som skal til for å si at noe er sant og hvilke barrierer mot kunnskap og sannhet som finnes i vitenskapelige miljøer. Jeg bruker en god del eksempler fra de miljøene jeg har vært i selv, spesielt kriminologi.

Her tilbys:

  • Hva er sannhet: innføring i vitenskapsteori

  • Akademiske standarder i vitenskapssamfunnet

  • Sosial kontroll av sannhet

  • Hva er akademisk makt?

Veiledning og undervisning – slik fungerer det

01.

Uforpliktende samtale

Vi finner ut hva du ønsker: hjelp med pensum, tenkning, skriving eller fordypning.

02.

Tilpasset undervisning

Samtaler og materiale tilpasset nivå og mål – én-til-én eller i mindre gruppe.

03.

Kritisk dybde

Vi går bak begrepene, og jobber med begrepspresisjon og analytisk tenkning.

04.

Oppfølging etter behov

Støtte til tekster, refleksjoner og presentasjoner – akademisk eller personlig.

Ønsker du hjelp med filosofi?

Er du midt i en oppgave, i startfasen av et prosjekt, eller bare fastlåst i et spørsmål?
Ta kontakt – så finner vi veien sammen.

Vanlige spørsmål om filosofiundervisning

Undervisningen dekker både klassisk og moderne filosofi, samt logikk, etikk, kunnskapsteori, eksistensialisme og politisk filosofi – tilpasset ditt nivå og behov.

Ja! Mange kommer med nysgjerrighet og samfunnsengasjement – ikke bare studiepoeng i sikte. Det faglige nivået tilpasses deg.

Absolutt. Vi kan jobbe med struktur, argumentasjon og faglig forankring i bachelor/master/fagtekst.

Samtale og veiledning skjer digitalt eller fysisk. Du kan bestille enkelttimer, eller en lengre undervisningspakke.

Prisen tilpasses undervisningsform og varighet. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Dette er et fagfelt jeg brenner for – så økonomi kommer aldri i veien for verdifull læring.