Om samfunn, kontroll og sammenhenger du kanskje ikke har tenkt på
Sosiologi
“Du er sosiolog. Når du tar et politisk standpunkt, er det nesten umulig å ikke legge til grunn en måte å forstå samfunnet på.”
Hva er sosiologi og hvor kommer det fra?
Du er sosiolog. Når du tar et politisk standpunkt, er det nesten umulig å ikke legge til grunn en måte å forstå samfunnet på. Du er likevel ikke den første. Sosiologien som vitenskap så dagens lys tre steder samtidig: I USA, i Tyskland og i Frankrike. Det var antageligvis ikke tilfeldig, og kanskje var det heller ikke tilfeldig at England mangler på denne listen. Faktisk kan man påstå at England er arnestedet for “antisosiologien”. Det rare er, at antisosiologien også har blitt til sosiologi.
Det er vanlig å si at vi har fire hovedtyper av tenkning om samfunnet. Litt forenklet kan vi knytte dem til hvert av de omtalte landene. Den som vil forstå samfunnslivet bedre, burde etter min oppfatning vite nok til å skjelne mellom disse fire innfallsvinklene. En sosiologisk rabulist som het Mills, kalte det “sosiologisk fantasi”. Den som har sosiologisk fantasi er bedre rustet til å forstå “hverdagsproblemer”.
Fire tradisjoner for å forstå samfunnet
I PhD-avhandlingen min gjorde jeg et dypdykk i noen av de sosiologiske hovedretningene. Jeg mente at de kan settes på en felles formel, hvis man tar utgangspunkt i klassikerne fra USA og deres måte å snakke om sosial kontroll. Det jeg kom fram til er at man kan finne fire forskjellige måter å tenke om hva det er som gjør at samfunnet henger sammen.
En fransk tradisjon knyttet til forfatteren Emile Durkheim.
En tysk tradisjon, først og fremst forbundet med Ferdinand Tönnies.
En engelsk tradisjon som så på samfunnet som økonomi.
En tradisjon fra USA, som etter hvert la vekt på hverdagslivets små møtepunkter.
Moderne sosiologer henter inspirasjon fra alle disse tradisjonene. Jeg har spesialisert meg på Durkheim og arven etter ham, men tilhører også dem som mener det er viktig å kunne nok om alle til å se forskjell på dem.
Retten som sosiologisk fenomen
Et av mine spesialfelt er “rettens” betydning i samfunnet. Med retten sikter vi til lovverket og de institusjonene som tar offisielle beslutninger på det grunnlaget. For våre samfunn er dette først og fremst Stortinget, domstolene og forvaltningen (med departementene i spissen). Det dreier seg om hele styringslinjer, som straffesakskjeden og forvaltningssporet med alle de involverte institusjonene (påtalemyndighetene, etater, tilsyn og direktorater).
Helt konkret betyr dette f.eks. Nav, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet. Men dette inviterer også til overordnete problemstillinger: Hvordan påvirker samfunnet retten – og omvendt? Er vi prisgitt juristenes egenforståelse, eller kan sosiologer også snakke om retten på sine egne premisser?
Temaer og spørsmål vi jobber med
Janteloven rett forstått
Sosiologi for begynnere
Sosiologi for viderekomne
Sosial kontroll, hva er det?
Sosial kontroll i velferdsstaten, med vekt på:
Stat, styring og straff
Sivilsamfunnet
Velferdsordninger på godt og vondt
Politiet, Nav, rusbehandling, barnevern, kriminalomsorgen, utlendingsforvaltningen
Er man mer heldig stilt om man får et negativt forvaltningsvedtak enn hvis man blir dømt i en domstol?
Hvordan kan vi forhindre at slikt som “Trygdeskandalen” gjentar seg?
Hvordan påvirker samfunnet retten, og vice versa?
Kan sosiologer snakke om “retten” eller er vi prisgitt juristenes egenforståelse?
Veiledning og undervisning – slik fungerer det
01.
Uforpliktende samtale
Vi finner ut hva du trenger hjelp med – teori, oppgaver, struktur eller forståelse.
02.
Tilpasset undervisning
Du får personlig tilpasning i tråd med ditt nivå og dine mål.
03.
Analyse og kritisk tenkning
Vi går i dybden, bruker faglige perspektiver og utfordrer etablerte forståelser.
04.
Oppfølging etter behov
Du får støtte hele veien – fra idéutvikling til ferdig tekst, og videre refleksjon.
Ønsker du hjelp?
Ønsker du hjelp, eller er du usikker på hva du trenger?
Ta kontakt for en uforpliktende samtale – så finner vi ut av det sammen.
Vanlige spørsmål om sosiologiundervisning
Du får mer enn pensumhjelp. Vi går i dybden og utfordrer tankesett, begrepsbruk og koblinger mellom teori og praksis. Målet er å styrke din faglige selvstendighet og evne til å skrive, analysere og diskutere.
Ja. Mange bruker dette som et supplement for å få personlig oppfølging og for å kunne stille spørsmål de ikke alltid rekker å få svar på i forelesning eller seminar.
Absolutt. Mange av de jeg hjelper bruker undervisningen som et rom for faglig sparring, strukturering og videreutvikling av argumentasjonen i sine oppgaver.
Undervisningen tilpasses deg – både i form og innhold. Noen foretrekker digitale samtaler, mens andre ønsker fysiske møter. Du velger om det skal være enkeltmøter, kontinuerlig oppfølging, eller veiledning gjennom et helt semester.
Prisen tilpasses undervisningsform og varighet. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Dette er et fagfelt jeg brenner for – så økonomi kommer aldri i veien for verdifull læring.